Qafila-t-as-Salam (Fredskaravane) |
||||||||||
Tohundre kunstnere fra flere forskjellige kunstgrener,
halvparten kvinner, halvparten menn fra alle denne planetens fem kontinenter,
trettes i Tripolis. Libya, for derifra å ferdes på kameler via
Chad og Sudan til Uganda.
Under denne reisen utvikles individuelle og kollektive lyrikk/prosa, teater/sirkusstykker, filmer/video, malerier og skulpturer i internasjonale grupper, der man informerer hverandre om de forskjellige kulturer og gjensidig har innflytelse på hverandre. Dessuten dannes diskusjonsgrupper, der man snakker om religiøse/etiske verdiforestillinger, om revolusjon/samfunnsforandring (stammetenking/nasjonalisme/internasjonalisme/verdensborgerkap), om tradisjoner og nye former og muligheter for samliv, om menneskerettigheter, lover og justis, om vitenskap og økologi, rasjonalitet og irrasjonalitct/magi/mystikk og om kjonnenes forhold. Det opprettes råder angående ernæring, helse og konflikter; generelle spørsmål (om nødvendig) tas opp i generalforsamlinger. Alle resultater blir opptegnet og offentliggjort. De blir ledsaget av fagfolk innen ørkenviten, medisin og teknikk. De fire involverte regjeringene stiller seg positive og understøtter prosjektet; i borgerkrigsområder forhandler utvalgte representanter med de aktuelle war-lordene under beskyttelse av De forente nasjoner. Finanser: Hvert medlem investerer så mye del kan; honorarer fra internasjonale sendere, sponsoring fra multinasjonale konserner. |
||||||||||
Livet i den nåværende "globale landsby",
hvor man er istand til å overvinne tusender av kilometer på
noen timer, lar menneskenes forhold til tid og rom gå tapt. Kamelenes
langsomhet vil gi dette tilbake til deltakerne i Qaflat as-Salam. Ørkenens
endeløse vidde, urskogens klare natur vil muliggjøre for dem
å legge metropollivet bak seg og dermed utfolde en naturlig kreativitet.
Kulturenes sammentreff vil la nye ideer om kunst og liv eksplodere. Den
internasjonale interessen for Qafila-t-as-Salam, den globale utbredelsen av denne begivenheten
vil rette blikket til den metropolitane verden mot området med de
hardeste krisene i denne verden, og den vil demonstrere nødvendigheten
av å rette oppmerksomheten mot del fattigste og mest glemte kontinent
på denne jord - Afrika. |
||||||||||
Christof Wackernagel, Tripolis - 24-1-1999 |